Snart halvveis?

Jeg har de siste månedene gjort en masse research på sted, historie, tematikk og teori. Jeg har også brukt en del tid på stedet for å være der å samle inntrykk og inspirasjon. Denne prosessen kan beskrives som detektivarbeid. Jeg føler meg ikke helt ferdig med denne prosessen enda. Jeg skal gjøre noen flere filmopptak, og undersøke flere sider ved stedet.

Men det nærmer seg jul, og jeg må sørge for at prosjektet har den progresjonen jeg ønsker. Jeg stiller meg derfor nå noen spørsmål som kanskje etter hvert kan dytte meg over i neste periode av prosessen:

– Hva kan jeg gjøre for å snevre inn tema og fokus for det jeg skal fortelle som det historiefortellende og det almenmenneskelige? Og hva burde jeg eventuelt bruke siste del av researchperioden på?

– Hvordan kan jeg bruke prosessen jeg har hatt til nå, og det jeg har skapt i denne prosessen til å komme meg videre? Og hvilken rolle skal eventuelt prosessen få i det ferdig arbeidet til slutt?

Kansksje må jeg snart bestemme meg for å åpne hasselnøtta så jeg kan finne ut hva som er kjernen, og hvordan jeg skal bruke den videre…

 

 

 

Reklamer

Å gjøre sin egen landsby til alles landsby…

Christian Boltanski som er en av de kunstnerne jeg finner inspirasjon hos i dette prosjektet, har sagt dette i sammenheng med at han omtaler et av sine egne kunstprosjekter:

«Det må på en eller annen måte være «ufokusert», så alle kan gjenkjenne noe av seg selv, når de betrakter det… (…) Kunstens store problem er, hvordan man kan fortelle sin egen landsbys historie, mens man samtidig gjør sin egen landsby til alles landsby.»  (egen oversettelse. Kilde: Sandby, M. (2001). Mindesmerker. Tid og erindring i fotografiet. København: forlaget politisk revy. s. 172)

Dette sitatet setter ord på noe av det jeg ønsker å oppnå med mitt eget prosjekt. Det er vanskelig å formulere konkret, men det handler om:

– Å kunne fortelle historien til det konkrete stedet, samtidig som jeg sier noe om slike steder generelt.

– Å fortelle om konkrete hendelser og bestemte personer, samtidig som at jeg forteller om noe som alle kan gjenkjenne seg i og relatere til eget liv.

Jeg har formulert det slik i prosjektets problemstilling: Hvordan kan jeg lage kunst som både er historiefortellende, og en beskrivelse av noe allmennmenneskelig?

Noe som er vidt, samtidig som det er smalt. Noe som er stort, samtidig som det er lite. Noe som handler om en, samtidig som det handler om mange.

 

(Bildet til venstre er fra boken Norske fyr, og bildet til høyre har jeg tatt selv.)

Utsikt….

Disse bildene har jeg tatt ute og inne på Katland Fyr. Tilfeldigvis hadde begge disse vinduene utsikt i samme retning. Vinduet til venstre er inne på utedoen, og vinduet til høyre er i fyrhuset. Bildet av utsikten under er et tatt mens jeg står utenfor.

Hvordan kan samme utsikten oppleves ulikt? Hva gjør det med oss å se et utsnitt av utsikten igjennom vinduet, i forhold til å stå rett utenfor vinduet og se hele utsikten. Hvilket ståsted har vi? Hva slags ramme har vi for det vi ser? Når ønsker vi bare å se utsnittet, og når ønsker vi å se hele bildet? En bit av det som er der ute får lov til å slippe inn….

Hvordan var det å leve med akkurat denne utsikten?

   

Den gang og i dag…

  

1939                                                            2012

 

Støhuset

Jeg leser for tiden mye historie om Katland Fyr og Loshavn. Jeg leste nettopp om støhuset på loshavnsidene på nett. Å være los var et livsfarlig yrke. Det var stor rift om jobbene, og det gjaldt å være først ute hvis det var et skip med behov for los som dukket opp i horisonten. Fra land kunne det noen gange ligne mer på en konkurranse i roing. Drukning var en av de vanligste utgangene på livet for mennene i Loshavn. Støhuset ble først bygd som et tollvakthus, men det var losene som brukte det mest til å speide etter skip. Under andre verdenskrig bygde først tyskerne på huset, så rev de det ned. I 1976 ble det bygd opp igjen av Loshavn fortidsvern. Støhuset ligger på toppen av heia som ligger bak husene i Loshavn. Ikke langt i fra dette Støhuset ligger det også flere bunkerser. Rett før man kommer opp til huset går man også forbi en kanon. I 1808 ble denne kanonen avfyrt for å få en engelsk fregatt som var på vei inn, til å bytte mening. Jeg gikk en tur opp til Støhuset. Utsikten der oppe er fantastisk, og jeg fikk følelsen at jeg plutselig også kunne se Katland Fyr ovenfra. Det må jo være den beste utsikten til Katland Fyr. Her er noen bilder jeg har tatt en søndag formiddag, både nede på brygga i Loshavn og oppe ved Støhuset:

Kilde: http://www.loshavnsidene.net/deandreto.htm

Film: Kveld i Loshavn

I tillegg til bildene i forrige innlegg, kommer her en liten videologg med litt tanker og refleksjoner fra kveldsturen i Loshavn:

Det er kveld i Loshavn…

Jeg har denne helgen igjen vært i Loshavn for å søke inspirasjon til prosjektet. Jeg var der blant annet en tur på kvelden. Jeg kom dit før det ble helt mørkt, og var der mens det ble skikkelig mørkt. Det regnet og blåste, men det var fantastisk å være der. Jeg kunne fra land se alle bølgene som slo inn ved Katland Fyr. Katland Fyr lå der ute i stormen og blinket rolig og stødig.

Her er non bilder fra den kvelden:

Å være kreativ

Å jobbe med kunstneriske prosjekter er noe helt for seg selv. Jeg har laget en liten film som setter ord på det å være i kreative prosesser. Den passer fint til der jeg er i prosessen med dette prosjektet nå…