Pass opp!!

Dette skiltet og denne livbøyen var noe av det første jeg la merke til i Loshavn, og jeg synes det er utrolig fascinerende. Så jeg har noen bilder av dette motivet. Men en eller annen gang i løpet av høststormene så datt livbøyen ned, og står nå bare og lener seg inntil den rustne stolpen sin.

 

Reklamer

Christian Boltanski

Christian Boltanski er en inspirerende kunstner, som jeg ser på som modig og direkte. Jeg skrivet for tiden om han i den skriftelige oppgaven jeg skal levere, og jeg analyser et av hans kunstverk for å si noe mer om begrepet allmenmennesklig. Dette er en kunstner som både forteller en historie i sine kunstverk, men også tar opp almenmenneskelige temaer. Her er noen youtube videoer om han og kunsten hans:

 

 

 

Hopp fram til 00.30 for å slippe tv-reklamen:

Å si noe oppriktig

En av de største utfordringene jeg har møtt på i dette prosjektet er å samle tankene mine og skrive en fortelling. Stedenes historie og livene jeg har lært å kjenne igjennom dette prosjektet, rører ved meg. Og kanskje mest av alt er det noe ved stedene som rører meg: det vekker noen følelser i meg som jeg nok var i mer eller mindre i ubevist kontakt med fra første gang jeg besøkte stedene. Jeg tror det er denne berøringen som gjør at jeg har valgt å jobbe med dette prosjektet. Men hvordan skal jeg klare å formidle dette, skrive en historie som med eller uten ord sier noe om disse tingene som rører ved meg? Og hvordan skal jeg formidle det ærlig, enkelt, forståelig og oppriktig?

I installasjonen «64 Trinn» som jeg gjorde som et pilotprosjekt til masteren, ønsket jeg også å fortelle noe ærlig å personlig samtidig som jeg fortalte den større historien. For meg er det spesielt en bildeserie (se bilde under) i installasjonen som har den ærligheten, og enkelheten over seg:

Foto_Trinn

 

Svart-hvit bilder

Det slår meg mer og mer hvor vakkert det er på dette stedet jeg har valgt å jobbe med i dette prosjektet. Det er helt nydelig faktisk. Og det er lett å bli oppslukt av naturopplevelsen og helt blendet av den. Jeg synes det er fint å vise fram dette vakre stedet, men det er ikke det som ligger mitt hjerte nærmest i dette prosjektet. Jeg ønsker å fortelle en historie og formidle et budskap. Hvordan kan jeg bruke bilder i mitt kunstverk uten at vi opplever det som bare vakker natur og «fine» bilder?

Hva skjer hvis jeg foreksempel gjør om bildene til svart-hvit?  Er de like slående? Kanskje åpner svart-hvit bildene også kunstverket mer opp i tid? Kanskje vi drømmer oss lettere tilbake i tid i svart-hvit bilder?

Her er noen vilkårlige bilder jeg har tatt som allerede ligger på denne bloggen i farger, men som jeg nå har gjort om til svart-hvit: